Vi får mange spørsmål fra kunder og andre interesserte. Fyllepenner er noe alle har hørt om men altfor få vet mye om.

Mange har en liten frykt for fyllepenner, og det er helt ubegrunnet! Her er en liten guide og noen svar på noen av de skumleste spørsmålene vi har fått.

 

Hva består en fyllepenn av?

1. Splitt eller spiss, det er denne man skriver med
2. Blekkpatron, denne skyves på en spiss som punkterer patronen
3. Pennekroppen, denne skrus på etter man har satt i patronen
4. Hetten, denne skrur man på pennen når den ikke er i bruk, eller så har man den på pennekroppen når man skriver for å ha et bedre grep.

Pennen som sees på bildet er en Kaweco Sport i fargen Mint med en splitt i Fine og brunt blekk fra Kaweco.

 

Spruter det blekk overalt?

Dette er det første nybegynnere spør om, og det enkleste å svare på. Nei, du kommer ikke til å sprute blekk overalt, og du kommer sannsynligvis ikke til å søle blekk heller. Fyllepenner nå til dags kommer med blekkpatroner som er veldig enkle å bytte. Man bare skrur opp pennekroppen og setter inn en ny patron når den gamle er tom.

Når det er sagt er det mange muligheter for å leke med blekk etterhvert som man opparbeider seg erfaring. Det enkleste er å kjøpe en converter (omformer) som brukes på samme sted som blekkpatronen. Da kan man fylle den med blekk fra en flaske eller et blekkhus og har da tilgang på alle verdens farger. Det kan også være mer økonomisk å bruke flaskeblekk siden man ikke trenger å kjøpe nye blekkpatroner. Ulempen er jo at man må være litt forsiktig så man ikke søler blekk utover.

Én ting man må passe på er når man tar av hetten på penner uten skrukobling må man gjøre det litt forsiktig. Hvis man røsker den av og lar pennen fly gjennom rommet kan det sprute blekk ut.

Vil jeg ødelegge pennen med en gang?

En annen frykt som nybegynnere har er at man skal ødelegge pennen. Man har gjerne hørt at hvis man presser for hardt kan man ødelegge pennen. Det stemmer – men det er ganske kraftig press som skal til for at den skal bli virkelig ødelagt.

Det som man virkelig skal passe på er at pennen ikke faller i bakken. I henhold til Murphys lov vil en fyllepenn som faller mot bakken alltid falle med splitten ned. Da kan den bli bøyd og må erstattes. Heldigvis har de fleste produsentene reservedeler til pennene sine, og man kan bytte splitter på de aller fleste rimelige fyllepennene.

Hva er en splitt, og hva er forskjellen på (Extra) Fine, Medium og Broad?

Splitten er delen som berører papiret. Den er delt i to på midten, og har to tiner på hver side. Mellom tinene renner blekket fra patronen eller pennekroppen.

Fine, Medium og Broad er avstanden mellom disse tinene, og bestemmer hvor tykk strek du kan få. De tynneste strekene får man med EF (Extra Fine), de tykkeste med B (Broad) eller BB (Extra Broad). For å finne nøyaktig hvor tykk streken er lønner det seg å se tester med akkurat den produsenten, da det kan være store forskjeller på produsentene.

Hvorfor er noen splitter laget i stål og andre i gull eller andre materialer?

Pennesplitter i stål bøyer seg ikke så mye utover når man skriver, og holder godt på formen så lenge man ikke presser for hardt. Splitter laget av gull bøyer seg mer, og må behandles enda mer forsiktig.

Når splitten bøyer seg utover kraftig kalles det en stor grad av «flex» – da kan man få store variasjoner av pennebredder i samme splitt.

Hvordan sammenligner jeg fyllepenner fra ulike produsenter?

Splittene på de forskjellige produsentene i Europa skiller seg kraftig fra de japanske merkene. Japan er et veldig sterkt fyllepennmarked, og der bruker de skrift som er mer kompakt enn våre bokstaver. Derfor vil de japanske merkene ofte ha en betydelig tynnere bredde på samme benevnelse. Derfor er en japansk Fine (F) tilsvarende en europeisk Extra Fine (EF).

I Norge selges mest europeiske merker, men du kan også finne noen japanske merker. Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker hjelp til å sammenligne ulike produsenter.

Hvilken splitt egner seg best til vanlig skrift og hvilken til kalligrafi?

Til vanlig skrift egner seg splitter i Fine (F) seg veldig godt, men man kan også bruke Medium (M) eller tykkere hvis man ønsker det. Man kan også gå ned til Extra Fine (EF) hvis man har en veldig kompakt eller liten skrift.

For kalligrafi vil det lønne seg å bruke Broad (B) og oppover, helt til 2,3mm bredde (men også 1,1mm til 1,9mm). Ofte selges fyllepenner til kalligrafi med ekstra splitter til flere forskjellige bredder som egner seg til forskjellige størrelser.

Må jeg skrive med løkkeskrift for å bruke fyllepenn?

Absolutt! Nei, man må ikke det. Men ofte merker man at gleden over å holde et vakkert skriveredskap gjør at man ønsker å forbedre håndskriften sin. Det finnes en masse ressurser på nettet for å gjøre det, og mange gode bøker man kan låne på biblioteket. Noen norske blogger og illustratører jobber også med lettering og typografi, der kan man hente inspirasjon. Sjekk også Instagram under emneknaggen #rockyourhandwriting!

---

Om du vil lese mer om fyllepenner, har vi lagd en stor gjennomgang med alt du trenger å vite om fyllepenner her, samt svart på noen av de vanligste spørsmålene her.